Mannen som eier månen

Kul video fra New York Times om en mann som selger eiendom på månen. Bra håndverk og fascinerende hovedkarakter.

Videoen laget av Simon Ennis finner du her: 

 

 

Advertisements

Hvordan oppleves det å kjøre i utforbakken i Kitzbühel?

Aksel Lund Svindal med flere forteller om verdens tøffeste løype.

Aksel Lund Svindal med flere forteller om verdens tøffeste løype.

Det var spørsmålet som resulterte i reportasjen under. Stjernealpinistene Dider Cuche, Aksel Lund Svindal, Bode Miller, Tom Stiansen og Lasse Kjus deler sine opplevelser fra den råeste utforløypa i verden.

Filmet med Panasonic HPX-250, Canon 5d, GoPro Hero 3, samt opptak fra NRK og bilder fra de norske og kanadiske trenere plassert langs løypa.

Hva tenker du i de verste områdene, spurte jeg. Svarene ser du under. Reportasjen ble sendt på TV 2 Sporten.

Mener videojournalistikken trues av folk med iPhone

Michael Rosenblum i The Guardian tipper at innen fem år vil iPhone-videoer erstatte  videoproffers arbeid. Rosenblum mener Time Magazines publisering av et Instagram-bilde på forsiden viser hvordan tidene endrer seg – folk flest med mobilkameraer kan gjøre jobben som tidligere var forbeholdt proffe fotografer.

Joda. Nær hvem som helst kan filme en 20 sekunders snutt og publisere den på YouTube. Redskapene til å klippe sammen videoklipp er tilgjengelig for hvem som helst via fiffige og enkle tjenester som Wevideo.

Men: Det krever mye mer enn teknisk utstyr for å fortelle en videohistorie. Det kreves mer enn en datamaskin for å skrive en god roman. Se bare på eksempelet om videoreportasjen om Basse. Det var først når en videojournalist tok tak historien at den ble noe mer enn et YouTube-klipp tatt ut av sammenheng.

Likevel: Spektakulære mobilvideoer er for lengst en viktig del av nyhetssendinger og nettsteder. Det at folk flest nå går rundt med gode kameraer på mobiltelefonen ser jeg på som en stor fordel. Mobilvideoklipp er ofte strålende utgangspunkt for videre videojournalistikk.

Slik ble reportasjen om Basse til

Håkon Eliassen intervjuer Basse Andersen

Håkon Eliassen intervjuer Basse Andersen

Se video i bunnen av artikkelen.

NRK Sørlandets Håkon Eliassen har laget en fantastisk reportasje som VJ som nå går verden rundt. Basse Andersen er en utrolig hovedkarakter. Men det er historiefortellingen til Eliassen som gjør dette til noe mer enn en 20 sekunders YouTube-video. Her svarer Håkon på spørsmål via e-post om hvordan reportasjen ble laget:

Hvor kom idéen til reportasjen fra?

 – Så klippene av Basse på youtube. Skjønte da at dette kunne bli god TV. Det var ikke bare skremmingen som var morsom, men også Basse selv. Så jeg ringte han og avtalen var i boks.

Hvilke planer la du for reportasjen før du dro ut?

– Jeg ville at kollegene skulle prøve å skremme han under opptakene. Så jeg ringte til de som hadde lagt ut videoen på youtube. Jeg forklarte at de ikke måtte si noe til Basse, og jeg sa jeg heller ikke ville vite når og hvordan.

Gjorde du hele reportasjen alene som videojournalist? Hvis ja, hvordan fungerte det?

 – Ja, jeg var VJ gjennom hele prosessen. Det fungerte egentlig ganske greit. Jeg var litt heldig – for etter en del opptak måtte jeg ut i bilen og hente et nytt batteri – da kom en av kollegene bort til meg og sa de hadde plassert en pappegøye i taket. Da sa jeg at de måtte vente med å slippe den til jeg hadde fått satt opp kamera. Jeg lå i vidvinkel og flaks gjorde at de slapp snora pappegøyen hang i, akkurat da Basse skulle forklare hva han jobbet med og uten at han rakk å se den.

– Jeg plassert en mygg på Basse og brukte XDcamera. For det meste håndholdt, men intervjuene på stativ.

– Det var veldig greit at jeg var alene. Jeg holdt meg veldig i bakgrunn og lot egentlig kollegene og Basse styre showet.

Hva tenkte du rundt oppbyggingen av reportasjen i redigeringsrommet?

 – Jeg tenkte at jeg måtte bygge opp en spenning. Jeg ville ha en stemning i reportasjen som bygde opp til en topp. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke bruke pappegøye-scenen først, men vente med den til nær slutten for å ikke tømme ut alt.

– Basse ble skremt flere ganger, men jeg var redd for at det skulle bli for mye skremming og at folk ville bli lei. Derfor begynte jeg «smellet», hvor Basse drar det videre med «Nå er de i gang igjen».

– Utfordringa var å få fram så mye humør og glede at folk ikke ville misforstå og tro det var mobbing. Derfor tok jeg med scenen der han ser  klippet av seg selv på youtube og ler. Og selvfølgelig synken der han forsikrer om at dette er moro og at det gir god stemning på jobb.

– Situasjonen der jeg skremmer Basse valgte jeg å ta etter pappegøya fordi jeg ville vise at dette er ekte. Også smalt jeg på med pappegøye-scenen på slutten i slow fordi jeg lo meg ihjel hver gang jeg så det… God punch.

Hvordan har responsen vært?

– Responsen har vært helt syk. Jeg har fått meldinger fra journalister i TV2 og NRK, folk i film- og underholdingsbransjen og mange mange andre. På twitter er det skrevet veldig mye om den. Jeg har ikke sett noen norske skrive noe negativt om videoen, men det er selvføgelig en del youtube-seere som ikke likte den og syntes den var «boooooooring».

– Jeg er egentlig ikke så overrasket over at den blir godt likt i Norge, for det er så mye gode kommentarer fra Basse og jeg føler det er litt enkel norsk humor. Men jeg ble veldig overraska over at den slo til i utlandet. At twitterlegender som Stephen Fry skriver om den er jo helt utrolig. Veldig spent på hvor langt dette vil gå. Jeg har sitti hjemme og vært paff de siste dagene.

– Onsdag hadde en kollega fra NRK Sørlandet og meg toppsaken på Dagsrevyen, da fikk jeg tre meldinger og noen klapp fra skuldra av kolleger. Dagen etter blir Basse riksa, da får jeg nær 100 meldinger fra kolleger, venner og folk jeg ikke kjenner.

Her kan du lese mer om responsen

Hvordan er hverdagen i NRK Sørlandet? Jobber du mest som videojournalist eller som reporter?

Hverdagen i NRK Sørlandet er kjempebra. Jeg jobber mest som VJ, men også som reporter på nett, radio og TV – og endel som fotograf. Jeg startet i NRK Sørlandet i 2010 rett etter journalistutdanningen på Mediehøgskolen i Kristiansand. Det jeg liker med å jobbe på et distriktskontor er at jeg får prøve meg i alt. Jeg er først og fremst nyhetsjournalist, men jeg får også jobbet med mye annet morsomt.

Hvilke fordeler/ulemper ser du med det å jobbe som VJ?

Jeg synes det er lettere å komme inn på folk som VJ. Lettere å kaste seg rundt og lettere å komme tett på i situasjoner. Tidspress opplever man ofte i TV-jobber, da er det deilig å ha sett alt i søkeren og begynne å «redigere i hodet» i bilen og smelle det sammen når man kommer tilbake på kontoret.  Jeg liker best å jobbe som VJ i de fleste saker.

Ulempen er at man mangler en hjerne. I vanskelige saker kan det være trygt og godt å ha en fotograf med seg. Og hvis man bare skal ha et kjapt rett opp og ned intervju, er det greit å ikke tenke på det fototekniske.

Men man lærer seg teknikker. Jeg har alltid med stativ og setter kamera på det. Så stiller jeg inn fokus og alt annet.  Setter meg til rette siden av det, lar kamera gå, men ser bort noen ganger i løpet av intervjuet, for å sjekke at alt er på stell. Det funker som regel alltid greit… 🙂

 

Helgefeature – Aksel Lund Svindal

Laget denne reportasje om Aksel Lund Svindal. Synes han er flink til å fortelle selv. Ville derfor unngå å bruke speak og tekstplakater (bortsett fra en liten på Beaver Creek). Reportasjen gikk i Lørdagsmagasinet på TV 2. Den er filmet med Panasonic 250, Canon 5d og et GoPro kamera. Arkivbildene er hentet fra TV 2s enorme arkiv.

Reportasjen ligger også på TV 2 Sportens hjemmesider.

 

Etterfølger til Final Cut Pro 7 – test av Adobe Premiere Pro (CS6)

I mange år har jeg brukt Final Cut Pro 7 som redigeringsverktøy og vært strålende fornøyd med det. Enkelt å bruke og stabilt. I 2011 var forventningene til nye Final Cut Pro X store. Som det har blitt blogget og twitret enormt om – Final Cut Pro X tar Apples program i en annen retning. Selv har jeg ikke klart å bli komfortabel med Final Cut Pro X ennå, selv om Apple har jobbet hardt med å rette opp inntrykket etter slakten de fikk ved lansering. Fremdeles sitter jeg med en iMovie-følelse – mulighetene er begrenset. 

Derfor var tiden nå inne for å prøve Adobe Premiere Pro CS 6. Her er noen av mine erfaringer punktvis. La meg på forhånd advare at dette blir nerdete. Konklusjon finner du på bunnen.

  • Programmet føles veldig hurtig. Mens FCP 7 bruker noen tideler og av og til sekunder på å reagere er Premiere tilstede hele tiden. Dette blant annet fordi Premiere utnytter mye mer av prosessorkraften til maskinen (jeg testet det på en MacBook Pro 13”).
  • Kraftige og effektive stabiliseringsverktøy som tidligere kun var en del av After Effects er enkelt tilgjengelig – noe som gjør det svært enkelt å stabilisere bilder med mye risting.
  • Premiere spiser (som FCP X) de fleste videoformater. Jeg matet inn det meste av formater (mp3, mpg, mp4, mov, 720p, 1080i) og det er mulig å begynne å redigere med en gang. En bug jeg opplevde et par ganger var at når jeg la til store filer som ikke var tilpasset sekvensinstillingene fikk jeg kun opp et sort bilde i videobildet til høyre. Ved rendring eller restart forsvant dette.
  • Programmet er såpass enkelt å lære at jeg ikke brukte særlig lenger tid på å redigere en reportasje på Premiere enn det jeg ville gjort på Final Cut Pro. Dette spesielt fordi tiden jeg ville brukt på å konvertere/transkode filer fra Canon 5d, GoPro og noen eldre HD-filer kunne brukes til å lære meg programmet. Tidligere har jeg måtte sette i gang omfattende konverteringsjobber i MPEG Streamclip for før jeg er klar til å begynne klippingen. Nå var det bare å kaste seg i gang.

  • Enkelt å bruke hvis en kjenner Final Cut Pro – du velger Final Cut pro settings og får stort sett de samme hurtigtastene. Som flere har påpekt. Adobe Premiere 6 føles som naturlig etterfølger av FCP 7. Programmet er gjennomgående intuitivt. Premiere bruker Scratch-disk struktur, som brukere av FCP 7 kjenner igjen.

  • En ting jeg misliker (og som gir litt hjerteinfarkt) er hver gang prosjektene åpnes søker programmet etter filene på tidslinjen. Mens det skjer står alt som offline – men innen noen sekunder er alt på plass.
  • Premiere snakker sammen med resten av Adobe pakken (After Effects, Photoshop osv) ved hjelp av Adobe Dynamic link. Det gjør at du slipper masse ekstra eksportering og rendring mellom programmer. Har du jobbet mye med Photoshop vil du kjenne deg igjen i mye.
  • Du kan redigere rett fra P2-kort uten å importere. Spesielt hvis du har dårlig tid er dette gull verdt. Kameraet kobles til og du kan hente ut lynraskt (som programmet Raylight gjør mulig i FCP 7)
  • Premiere gjør det enkelt å endre layout på skjermen, slik at du får det akkurat slik du vil. Et større vindu til videofiler under grovklipp – større tidslinje under finklipping.
  • Hjelpfunksjonen var (som i de fleste slike programmer) ikke spesielt hjelpsom i min mening. Oftest var det letteste å gå til google for å gjøre søk som “how to make audio dissolve in adobe premiere” mye raskere enn hjelpefunksjonen.
  • Adobe har lagt store ressurser i Premiere Pro og gir det helt tydelig sin kjærlighet. Dette er et program som de jobber kontinuerlig med å utvikle. De hører på brukerne og prøver å forbedre det – i motsetning til mer arrogante Apple, som riktignok har måtte høre mer på brukerne med de siste endringene av FCP X.


Konklusjon:
Adobe Premiere Pro (CS 6) får terningkast 5 basert på mine erfaringer under redigering. Det er kraftig, raskt og enkelt å lære – spesielt med bakgrunn i Final Cut 7. Sistnevnte føltes plutselig litt mer utdatert da jeg gikk tilbake for å fortsette med et annet prosjekt. Mange står i valget mellom FCP X og Premiere Pro. Jeg foretrekker Premiere Pro – det gir meg en større følelse av kontroll og trygghet med det jeg vil få til. FCP X gav aldri meg den følelsen. Premiere gav meg følelsen av at her er det meste mulig – mens FCP X gav inntrykk av at her er det mye som ikke vil gå. FCP X ser mer fancy ut slik Apples produkter gjerne gjør. Adobe tar det igjen med en funksjonalitet. 

Reportasje redigert i Adobe Premiere Pro CS 6 om Start og opprykk til Tippeligaen

Del gjerne dine erfaringer eller spørsmål i kommentarfeltet under.  

Noen VJ-reportasjer

To eksempler på reportasjer laget alene som videojournalist for TV 2 Sporten.

Egil Drillo Olsens uke rundt landskampen på Island. I et forsøk på å fortelle historien annerledes er det ingen tradisjonelle intervjuer, kun lydbiter fra innhold vist på TV 2 i løpet av uken.

Reportasje med Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud i Ushuaia, Argentina. Med god hjelp av alpingutta var det mulig å få til annerledes vinkler ved hjelp av et GoPro-kamera. Timelapse laget med Canon 5d Mark 2.